Hold deg frisk ved å redusere sjansen for å få de største kroniske sykdommene

Forord

HOLD DEG FAST!
Du er nå i ferd med å bli med på en faktabasert reise gjennom livet, hvor livets siste fase er i fokus. Sannsynligheten for sykdommer, og årsaker til sykdommer, vil bli omtalt. Det samme vil dødsårsaker.

Dette er ikke temaer vi til daglig engasjerer oss i, og det er strengt tatt ikke så veldig lystige temaer heller. Før man kommer til en alder sånn midt i livet, eller sykdom allerede har rammet en, så tenker nok de fleste at dette er så langt fram i tid at det vil jeg ikke bry hjernen min med nå.
La oss ta en dag om gangen, og gjøre det beste ut av det. Så får det gå som det går. Jeg kan umulig påvirke skjebnen uansett.

Sannheten er nok noe mer nyansert, og selv om det ikke er så lystige temaer vi skal innom så er det absolutt viktige ting å tenke gjennom. Hvis livskvalitet også når du blir gammel er viktig for deg, så må du legge grunnlaget lenge før du når en høy alder.
Hvis du ønsker å holde deg frisk så lenge som mulig, så ta på setebeltet og les videre.

Hvordan har situasjonen forandret seg de siste 100 årene?

De siste 100 år har gitt oss bedre tilgang på mat, rent vann og mye bedre boligstandard. Farlige infeksjoner kan vi nå behandle med antibiotika, og helsevesenet er på et mye høyere nivå i våre dager. Dette er noe vi nyter godt av i vår tidsalder, og menn kan forvente å leve til de er nesten 80 år, og 4-5 år mer hvis du er kvinne. Noen dør tidligere, men noen lever en del lengre, noen helt til de er over 100 år.

Samtidig som levealder har økt, så har også kroniske sykdommer økt. Hjerte- og karsykdommer og kreft har lenge vært på sterk frammarsj som de viktigste dødsårsakene. Diabetes type 2 rammer stadig flere, og det som før ble kalt en gammelmanns diabetes er ikke lengre forbeholdt eldre mennesker. Unge mennesker rammes i stadig større grad. Hva betyr dette for oss, og hva kan vi gjøre for ikke å bli rammet?

Hva er de vanligste dødsårsakene, og hva skyldes det at vi får disse sykdommene?

Før 2017 var hjerte- og karsykdommer den vanligste dødsårsaken, men fra 2017 og utover er det kreft som er den vanligste dødsårsaken i Norge med hjerte- og karsykdommer som nr 2. Deretter kommer ulike lungesykdommer rett foran demens. Deretter kommer ytre årsaker som ulykker, selvmord og rusrelaterte dødsfall.

Det er også verdt å nevne, som en del av dette bildet, sykdommer som ikke direkte fører til økt risiko for tidlig død, men som fører til betydelig lavere livskvalitet. De største er psykiske lidelser, som depresjon og angst, muskel og skjelettplager, samt rusproblemer. Antallet som får diabetes har doblet seg i løpet av de siste 20 årene, og de som får sykdommen må leve med risiko for senskader og økt sannsynlighet for å få hjerte- og karsykdommer og kreft.

Hvor mye betyr genene våre for om vi får kreft, og hvor mye avhenger av livsstilen?

En studie fra 2015 (https://science.sciencemag.org/content/347/6217/78) argumenterer for at risikoen for å få kreft korrelerer sterkt med uflaks. Med uflaks mener de at det oppstår feil i DNAet vårt når celler deler seg og danner nye celler, og at kun 1/3 av krefttilfellene kan spores tilbake til miljøfaktorer og arvelig tilbøyelighet til å få en kreftsykdom. Risikoen for at det kodes feil i genene våre øker jo flere ganger cellene har reprodusert seg selv, noe som samtidig øker jo eldre vi blir. De påstår at risikoen for å få kreft er uflaks i 2/3 av tilfellene.

Studien ble senere kritisert for ikke å gi et helt riktig bilde av hvordan dette henger sammen. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4822527/.
Blant annet er grunnlaget for at de kom fram til tallet 2/3, basert på en regnemåte som ikke er helt korrekt. Faktorer som genetisk predisposisjon, dvs at du har økt risiko pga gener du har arvet, livsstil og andre faktorer påvirker mange av de vanligste krefttypene. Uflaks ifm at det oppstår feil i DNAet vårt utgjør en mye mindre andel enn 2/3, men å tallfeste denne andelen er ikke uten videre enkelt. Det vil også variere sterkt mellom de ulike kreftformer.

Livsstil betyr i grove trekk om du røyker, hvor sunt du spiser, hvor mye du spiser, om du drikker for mye alkohol, hvor mye eller lite du trener, hvor mye du veier og om du soler deg for mye.

Også American Institute for Cancer Research (www.AICR.org), gikk raskt ut og kritiserte konklusjonen i nevnte studie. De flest krefttyper har en klar sammenheng med hva vi spiser, hvor mye vi beveger oss, hvor mye vi veier. Det samme gjelder forholdet til om vi røyker og om vi soler oss for mye. AIRC sier at forskning viser at 1/3 av de mest vanlige krefttypene kan unngås helt ved å legge om til en sunnere livsstil.

Andre krefttyper som blodkreft, kreft i skjelett og nerver har liten sammenheng med livsstil.

Risikoen for å få de vanligste krefttypene kan vi altså selv være med på å redusere gjennom vår livsstil. Her vil livsstil i noen tilfeller kunne utgjøre opp til 70-90 % av risikoen.

Hvilke er de største risikofaktorer for hjerte- og karsykdom?

I en studie fra 2015 med 55,685 deltagere undersøkte de risikoen for hjerte- og karsykdommer. Genetisk risiko og sykdomsrisikoen forbundet med gunstige eller ugunstige livsstilsfaktorer ble undersøkt uavhengig av hverandre. Livsstilsfaktorer er her røyking, fedme, fysisk aktivitet og matvaner.

Resultatet viser at risikoen for hjerte- og karsykdommer var 91% høyere blant den 1/5 delen som hadde en genetisk høy risiko, sammenlignet med den 1/5 delen som hadde lav genetisk risiko.

En sunn livsstil, dvs de som hadde en sunnhets score på 3 av de 4 faktorene ovenfor, hadde en vesentlig lavere risiko for sykdom. Blant de med høy genetisk risiko ga en gunstig livsstil 46% lavere risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som hadde en ugunstig livsstil. Dvs nesten en halvering av risikoen.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5338864/

Dette viser oss at også risikoen for hjerte- og karsykdommer kan i stor grad påvirkes gjennom dine valg av livsstil.

Hva så med diabetes? Er dette i hovedsak arvelig, eller kan våre levevaner påvirke om vi blir syke?

Diabetes type 1 er en sykdom som oppstår i ung alder og skyldes at betaceller i bukspyttkjertelen ikke lenger produserer insulin. Denne sykdommen må behandles med insulin. Arv har betydning for sårbarheten, og man mener å vite at sykdommen kan utløses av virusinfeksjoner som igjen gjør at immunforsvaret angriper sine egne insulinproduserende celler.

Diabetes type 2, som er en helt annen sykdom, regnes som en livsstilssykdom. Insulin har også her en sentral rolle, men i hovedsak er det kroppens evne til å nyttiggjøre seg insulinet som er svekket.
 

Bukspyttkjertelen regulerer mengden insulin som produseres og slippes ut i blodet ut fra hvor mye blodsukker som er til stede. Når mengden blodsukker over tid blir høy som følge av livsstilen vår, så vil også bukspyttkjertelen produsere mer insulin for at kroppens celler skal kunne ta opp og nyttiggjøre seg sukkeret (glukosen).

Nesten alle kroppens celler er avhengige av insulin for at de skal kunne ta opp glukose fra blodet. Når celler i muskler, fettvev, lever, hjerne osv over tid blir utsatt for høye doser insulin så starter de ulike organene å bli såkalt insulinresistente, dvs de reagerer ikke som vanlig ved å slippe glukosen inn i cellene. Individet får da et vedvarende høyt nivå av sukker i blodet, og bukspyttkjertelen produserer enda mer insulin, som igjen fører til at organene blir mer insulinresistente. Vi er nå inne i en vond sirkel. Dette utvikles over tid, og man antar at nesten like mange har en tilstand som kalles pre-diabetes som de som har en diabetes diagnose.

 

Prediabetes innebærer at blodsukkeret er forhøyet, men at langtidsblodsukkeret ennå ikke er høyt nok til å stille diagnosen diabetes type 2.
Når det gjelder diabetes type 2, så spiller også her arv en stor rolle for sårbarheten for å få sykdommen. Har du nære slektninger med diabetes bør du være ekstra oppmerksom på hva du kan gjøre for å forebygge sykdommen. Det viser seg at i mer enn 80% av tilfellene kan man hindre eller utsette utviklingen av diabetes type 2 med mange år ved å velge et sunt kosthold, gå ned i vekt hvis man er overvektig, og mosjonere regelmessig.

https://www.fhi.no/nyheter/2020/nye-tall-om-hvor-mange-som-har-diabetes-i-norge/

https://www.diabetes.no/

https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes

Konklusjon

Selv om levestandarden har økt, og legevitenskapen har kommet utrolig mye lengre de siste 100 årene, så er vi fortsatt tilbøyelige til å bli syke. Infeksjoner og smittsomme sykdommer er erstattet med andre typer sykdommer, og selv om vi lever lengre i dag, så er det mange som får livskvaliteten vesentlig redusert i flere av de siste leveårene.

Forskning viser at vi har mulighet til å påvirke sannsynligheten for å bli syk gjennom en sunnere livsstil. Om du røyker bør du gjøre hva du kan for å slutte. I tillegg er det av stor betydning hva du spiser, og hvor mye du spiser. Dette påvirker mange typer sykdommer.

 

Et gammelt uttrykk er «You are what you eat», eller «Du er hva du spiser» på norsk. Det mangler ikke på informasjon fra helsemyndighetene, både i Norge og andre land, og gode råd om hva som er sunt å spise. Et kosthold med mer grønt og mindre bearbeidet mat pakket i poser og esker kan være et første skritt. Hva med flere kjøttfrie dager i uken? Er det noen typer snacks som du vet ikke bidrar i riktig retning?

 

Bedre og flere hjelpemidler både i hjemmet og på jobb, mer motorisert transport, maskiner som overtar de tunge arbeidsoppgavene osv. Listen er lang, og godt er det, over hvor mye enklere og mindre fysisk krevende hverdagen har blitt.

Men for mye stille-sitting på jobb og i fritiden er ikke bare av det gode. Kroppen vår er bygd for bevegelse og fysisk arbeid, og dette har ikke endret seg selv om hverdagen nå ikke krever så mye fysisk arbeid.
For å ta vare på kroppen vår må den derfor fortsatt utsettes for fysiske anstrengelser slik at den ikke forfaller.
Det er ikke så mye som skal til for at det skal gi en positiv effekt på både kropp og sjel. Om du starter på tilnærmet ingen trening i dag, så er kanskje en halv times gåtur annenhver dag en god start.
Begynn på et nivå du kan klare, og bygg deg opp over tid.

 

Livet gir ingen garantier, og det kan komme overraskelser både i den ene og andre retningen. Vi kan ikke kontrollere alt, men noe kan vi kontrollere.
Forskning forteller oss at livsstilsfaktorer har stor innvirkning på sannsynligheten for at du holder deg frisk lengre, og de fleste er vel enige om at det er ønskelig å holde seg frisk så lenge som mulig.

 

Les også om kosttilskuddet NMN her: https://stayhealthyforlonger.no/hva-er-nmn-og-hvordan-fungerer-det/